![\"\"](\"https:\/\/juvenala.ro\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/juvenala_articol.jpg\")
<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
Prof. Adrian Marian RO\u0218AN, PhD Adrian Marian RO\u0218AN er direkt\u00f8r for Institutt for spesialpsykopedagogikk, Fakultet for psykologi og utdanningsvitenskap, \"Babes Bolay\"-universitetet i Cluj Napoca, og er ekspert p\u00e5 utviklingspsykologi i barndom og ungdom, kognitive stimuleringsmetoder for barn med kognitive funksjonsnedsettelser, tilpasning av l\u00e6replaner, voldelig atferd i skolen og metodikk for psykopedagogisk forskning.<\/p>\n
Som forelder har jeg ofte lagt merke til at vi har en tendens til \u00e5 behandle barnet som en sykdom, i den forstand at vi allerede fra fosterstadiet har tilgang til et mangfold av analyser, behandlinger, informasjon og oppl\u00e6ringsprogrammer. P\u00e5 hvilken m\u00e5te p\u00e5virker denne forberedelsen av foreldrene p\u00e5 barnets f\u00f8dsel barnets senere sunne utvikling? Jeg vil gjerne at du forteller oss mer om hva foreldre b\u00f8r eller ikke b\u00f8r bekymre seg for i barnets utvikling, hva som er de vanligste atferdsforstyrrelsene som oppst\u00e5r hos barn, og hvordan vi kan forebygge eller forbedre dem.<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Ethvert barn som kommer inn i v\u00e5re liv, kommer med et genetisk grunnlag som vi har arvet fra v\u00e5re forfedre og forfedre, og det kommer med en hensikt, det vil helt klart ha en misjon i dette livet. En mor m\u00e5 ikke bruke disse supernegative prinsippene fra det \u00f8yeblikket hun blir gravid: Vil det ha en sykdom, et handikap, vil det bli som jeg har forventet i vakre fargebilder! Hvert barn har et navn og vil ha en personlighet, som i stor grad p\u00e5virkes av den oppdragelsesstilen vi har fra unnfangelsen, fra det \u00f8yeblikket vi vet at vi skal ha et barn, fra det \u00f8yeblikket vi \u00f8nsker det. Foreldrestilen kan p\u00e5virkes av alle slags fryktmark\u00f8rer, \"at det kommer til \u00e5 bli d\u00e5rlig og ikke bra\". Vi har selvsagt mange teknikker til r\u00e5dighet for \u00e5 overv\u00e5ke risikoer, men disse b\u00f8r brukes til barnets beste, ikke for \u00e5 redusere den typen angst vi har for v\u00e5re liv, v\u00e5re verdier og v\u00e5re valg ... Ofte tar vi en manual i h\u00e5nden og sjekker inn, vi krysser av: om noen m\u00e5neder gj\u00f8r eller ikke gj\u00f8r en bestemt ting. Et psykologisk prinsipp viser at vi alltid befinner oss p\u00e5 en skala av atferd, av erfaringer, vi er ikke p\u00e5 et fast punkt, vi har alltid en dimensjon som hver person beveger seg kvalitativt p\u00e5, i henhold til den genetiske basen, i henhold til situasjonene han eller hun g\u00e5r gjennom og i henhold til intensjonene vi s\u00e5r.<\/p>\n <\/p>\n N\u00e5r b\u00f8r man som forelder bekymre seg for barnets utvikling?<\/strong><\/p>\n Barn gir oss signaler gjennom atferdsindikatorer, som vi bare m\u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 fordi de kan veilede oss. Men vi trenger ikke alltid \u00e5 gi disse signalene negative konnotasjoner. F\u00f8lelser har to valenser: aktiveringsniv\u00e5 og verdi, positiv eller negativ. S\u00e5 hvis vi alltid skal ha negative forventninger, vil dette \u00e5penbart merkes av barnet.<\/p>\n Tegn som kan tolkes, kan v\u00e6re mangfoldige, som \u00e5 unng\u00e5 \u00f8yekontakt eller \u00e5 se sammen p\u00e5 en gjenstand, men disse kan bare ha diagnostisk verdi etter at de er godt observert. Foreldre er en like p\u00e5litelig kilde til diagnostisering som utviklingsskalaer eller andre tester hvis de gir seg selv nok tid til \u00e5 observere med varme og ekte kj\u00e6rlighet, det vil si \u00e5 elske slik vi er, med v\u00e5r egen profil, og ikke skape et kunstig, l\u00e6rebokaktig milj\u00f8.<\/p>\n Den kanskje vanligste pedagogiske og medisinske diagnosen for barn er ADHD....<\/strong><\/p>\n Vi m\u00e5 skille mellom symptomer og diagnoser. Vi b\u00f8r ikke forhaste oss med \u00e5 stille diagnosen ADHD bare fordi det er enkel uro. Det finnes mange feildiagnoser, som for eksempel ADHD. Et barn med ADHD vil alltid ha gjennomsnittlig eller over gjennomsnittlig intelligens. Et hyperaktivt barn er et barn som ikke klarer \u00e5 hemme sin overb\u00e6rende respons ved \u00e5 fortsette \u00e5 gj\u00f8re feil. Jeg ser det mer som en svikt i eksekutive funksjoner som planlegging eller overv\u00e5king. Vi m\u00e5 skille mellom symptomer og reaksjoner p\u00e5 bestemte situasjoner, og denne sammenblandingen mellom tegn og lidelsen som s\u00e5dan er sv\u00e6rt vanlig.<\/p>\n Et barn som ikke f\u00e5r tid, vil v\u00e6re urolig for \u00e5 f\u00e5 foreldrenes oppmerksomhet, men det betyr ikke at det har ADHD.<\/p>\n Hvis vi synes at et barn er uoppmerksomt, og vi har utelukket h\u00f8rselsproblemer, m\u00e5 vi sp\u00f8rre oss selv hva vi egentlig ber dem om \u00e5 gj\u00f8re, og det forblir ubesvart. Hvis vi ber en fire\u00e5ring om \u00e5 plukke opp lekene sine umiddelbart fordi det kommer bes\u00f8k, og han ikke h\u00f8rer etter, er det vi som har et problem, ikke han. Vi m\u00e5 v\u00e6re forsiktige med hva og n\u00e5r vi sp\u00f8r et barn, hvilke regler for forutsigbarhet vi gir dem. Forventningene vi gir barnet, kan skape forutsigelser som ikke g\u00e5r i oppfyllelse, som for eksempel at det \u00e5 komme til barnets navnedag med en gave vil v\u00e6re en hyggelig opplevelse som vil gj\u00f8re bursdagsbarnet glad. Denne episoden vil sannsynligvis vise seg \u00e5 bli det stikk motsatte, bursdagsfeireren vil ignorere den, v\u00e6re interessert i en annen gave, og det kan til og med bli knuffing, s\u00e5 denne opplevelsen vil ha en negativ resonans, ingenting av det vi foruts\u00e5 skjer. Barnet vil f\u00f8le frustrasjon, sinne, regulert av en kunstig forventning fremkalt av foreldrene selv.<\/p>\n Vi gir ofte barn inntrykk av at livet er trygt, rettferdig og fullt av betingelsesl\u00f8s kj\u00e6rlighet. Men livet kan v\u00e6re akkurat det motsatte. Derfor l\u00e6rer vi n\u00e6rmest \u00e5 vende det andre kinnet til og h\u00e5pe at vi slipper \u00e5 bli sl\u00e5tt. Det riktige budskapet er at livet ikke bare gir oss positive f\u00f8lelser. Barn er p\u00e5virkelige og trenger ogs\u00e5 \u00e5 bli konfrontert med negative f\u00f8lelser for \u00e5 forberede dem p\u00e5 livet.<\/p>\n Hvordan p\u00e5virker skolen fremveksten og utviklingen av tilpasnings- og atferdsforstyrrelser hos barn, og hva mer kan gj\u00f8res?<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong>Alle barn har et talent, og dette m\u00e5 stimuleres fra tidlig alder, ellers kan det f\u00f8re til f\u00f8lelsesmessige forstyrrelser. Prestasjoner skal ikke hemmes av sammenligninger, hvert barn kan ha en unik prestasjon. Vi er ikke et testresultat, sammenligninger mellom hundredeler av en karakter betyr absolutt ingenting. Hvis foreldre tar deg med p\u00e5 alle aktivitetene: piano, tysk, karate, matte, er det eneste m\u00e5let jeg oppn\u00e5r at jeg blir sliten... Det sies feilaktig at dagens barn ikke lenger er nysgjerrige, faktisk er de veldig slitne. Dagens barn bearbeider visuelle bilder fra de er veldig sm\u00e5, det er deres m\u00e5te \u00e5 lese p\u00e5, det er derfor dagens barn ikke leser. Vi m\u00e5 erkjenne disse realitetene og bruke dem i pedagogisk \u00f8yemed. God d\u00f8mmekraft er et resultat av f\u00f8lelsesmessig balanse, vi m\u00e5 ikke v\u00e6re hyklerske.<\/p>\n Jeg har vist dere at vi i Iasi har utviklet et evalueringsverkt\u00f8y for Fiskefisken, en sv\u00e6rt fargerik bok som vekker umiddelbar interesse hos barn. Det er overraskende at til og med barn med taleproblemer, selektiv mutisme, var aktivt involvert og kommenterte karakterene i boken med interesse. Synes du det gj\u00f8res nok arbeid med barn, har vi i dag verkt\u00f8y for vurdering av oppmerksomhet som er attraktive nok?<\/strong><\/p>\n Det er behov for verkt\u00f8y som motiverer og appellerer til barn p\u00e5 et perseptuelt niv\u00e5, og som de oppfatter som spesielt dedikert til dem, og som hjelper og stimulerer dem. Samtidig m\u00e5 det v\u00e6re et tverrfaglig verkt\u00f8y som er enkelt for alle \u00e5 bruke. Sportsfisken kan v\u00e6re et slikt verkt\u00f8y for \u00e5 identifisere og trene tidlig p\u00e5 ferdigheter som er avgj\u00f8rende for en harmonisk utvikling senere.<\/p>\n Takk for at du er en av v\u00e5re verdsatte Antiparenting-venner!<\/strong><\/p>\n Jeg er virkelig en venn av Antiparenting basert p\u00e5 bevis, basert p\u00e5 erfaring, basert p\u00e5 ting jeg tror p\u00e5. Vi driver ikke med en bilde\u00f8velse, det er v\u00e5re overbevisninger som vi uttrykker p\u00e5 et vitenskapelig, mindre emosjonelt grunnlag. N\u00e5r f\u00f8lelsene er sterkt aktivert og valensen virker veldig positiv for oss, tror vi alltid at vi har rett, men det er godt \u00e5 ta et \u00f8yeblikk til \u00e5 reflektere og deretter uttrykke ting uten den avsensitiviteten som er spesifikk for det som selger i dag.<\/p>\n <\/p>\n Kilde: Antiparenting.ro<\/strong><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Prof. univ. dr. Adrian Marian RO\u015eAN Directorul Departamentului de Psihopedagogie Special\u0103, Facultatea de Psihologie \u015fi \u015etiin\u0163e ale Educa\u0163iei, Universitatea \u201eBabe\u015f Bolay\u201d Cluj Napoca este expert \u00een domeniile: Psihologia…<\/p>","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[35],"tags":[],"class_list":["post-1535","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blog-parenting"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/juvenala.ro\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1535","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/juvenala.ro\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/juvenala.ro\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/juvenala.ro\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/juvenala.ro\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1535"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/juvenala.ro\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1535\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1541,"href":"https:\/\/juvenala.ro\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1535\/revisions\/1541"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/juvenala.ro\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1535"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/juvenala.ro\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1535"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/juvenala.ro\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1535"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}![\"\"](\"https:\/\/juvenala.ro\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/articol_jvn.jpg\")
<\/p>\n